søndag 7. mars 2010

Eit dikt om våren

Igjen skal dei utkjempe ein kamp
kor vinnaren allereie er dømt.
Ingen av dei er ein ramp,
men om litt er mørket og kulda glømt.

Det går mot lysare tider for folk og fe
mens snøen gråtar på bakken
Han skjønner nå at det skal skje
for folk har tatt av frakken.

Dei møtes ein gang i året
og alltid er vinnaren den same
vinteren rivar seg fortvila i håret
for han har ingen sjans mot dei krefter våren har med

mandag 8. februar 2010

Nynorsk versjon av innlegg om særemnet

Då er eg godt i gong med oppgåva og eg har skrive omtrent halvveis. Eg veit kva eg skal skrive om vidare, men til tross for ein god disposisjon er eg framleis litt redd for at problemet eg hadde venta skulle oppstå. Men kor kjedelig er ikkje ein oppgåve som går feilfritt utan noe som helst form for utfordringar? For eg skal nok kome meg igjennom og levere inn eit godt svar.

Hittil har eg skrive om kjenneteikn og trekk ved krimsjangeren generelt, samt litt historiske fakta om krimlitteraturen. Eg har også tatt for meg den klassiske krimlitteraturen og kjenneteikn ved akkurat denne og noen forskjellige forfattarar som skreiv denne type litteratur. Hardkokt krim er det neste eg skal skrive om, og deretter skal eg inn på moderne krim.

Så langt, så bra, sjølv om eg begynner å bli litt mett på denne oppgåva. Nå har eg noen få dagar igjen på å skrive ferdig, og eg funderar på kor smart det eigentleg var å dryge så lenge med å faktisk kome i gang med oppgåva.

http://andreasblogging.blogspot.com/2009/10/blogginnlegg-2-til-sremne.html

søndag 7. februar 2010

"Sjanger-skrivedagen"

"Sjanger-skrivedagen" er noe jeg med et tilbakeblikk kan si meg svært fornøyd med. Jeg føler at man fikk så og si maksimalt ut av potensialet sitt. Det eneste som muligens kunne hemme en var vel det at oppgaven ga et tema, og man ikke kunne skrive helt fritt om det man selv ville. Men slik er det jo heller ikke på eksamen, så som forberedelse synes jeg dette var et bra opplegg.

Jeg valgte å skrive kåseri. Det var ikke første gangen jeg skrev i denne sjangeren, og om det ble mitt beste kåseri er jeg heller ikke sikker på. Men fornøyd er jeg. Opplegget gjorde at man la enda mer vekt på sjangertrekk enn det jeg har gjort tidligere. Nå er jo kåseri en sjanger med ganske frie trekk, men allikevell føler jeg dette var nyttig.

Da jeg skrev førsteutkastet gjorde jeg ikke teksten helt ferdig. Det var mye fordi jeg gikk litt tom for ting å skrive om, noe som er et mareritt når man har en frist å levere på som ikke er mange klokkeslettene unna. Derfor la jeg fra meg oppgaven å leverte inn førsteutkastet noe uferdig. På skolen fikk jeg en grei respons i responsgruppene, men dette kan være noe bortkastet. Veldig ofte sitter man da i grupper med folk som er like blanke på temaet eller kunnskapen om sjangeren som en selv er. Derfor føler jeg at man får mye mer ut av en liten tilbakemelding av læreren. Men alt i alt synes jeg det har vært et bra opplegg, kanskje vi også skal bruke litt tid på skolen til å skrive førsteutkastet neste gang?

søndag 24. januar 2010

Sløve fordi vi kan

Oppgave 2

Jeg er så trett. Vil egentlig bare legge meg ned å sove, men jeg må arbeide. Tenk hvor deilig det hadde vært om maskiner og roboter gjorde alt for oss. Vi hadde ikke trengt å lette en finger. Vi kunne bare lagt oss ned og sovet. Bare sovet mens maskinene gjorde alt for oss. Hvorfor skal vi jobbe når maskiner kan gjøre det? Selvsagt må noen bygge maskinene, men det er jo bare å sette i gang, og før vi vet ordet av det så har vi maskiner som bygger andre maskiner. Og som igjen bygger sine maskiner. Tenk om maskinene etterhvert begynner å tenke som oss. At de snart bare kan skru seg av å sove. De har jo andre maskiner til å gjøre jobben for dem. Det ville vært en herlig verden det. Men hva skulle vi gjort? Vi og disse maskinene? Skulle vi bare lagt oss for å sove? Sovet i all evighet. Kunne vi ikke da likeså greit vært døde? Jeg begynner å kjede meg nå. Trenger noe å gjøre. Jeg er lei av å sove, lei av å se på TV, lei av å spille. Kanskje jeg skal klippe gresset. Hjelp, gresset er nyklippet! Jeg får gå og re opp sengen jeg nettopp stod opp fra. Hjelp, den er redd opp. Jeg går og lager meg noe mat. Hjelp, det står alt mat på bordet. Haha! Jeg vil ha noe annet å spise. Hjelp, det ligger allerede noe annet på tallerkenen min. Jeg må ha litt frisk luft, gå meg en tur, finnen noen å snakke med. Men alle ligger og sover, sover, sover,sover….
Takk gud dette var en drøm! Jeg går ned og lager meg noe mat, klipper gresset og drar på jobb. Jeg skal jeg i hvert fall ikke sove lenger!

søndag 17. januar 2010

Sjangervalg

Jeg har nå gjort meg opp en endelig mening om hvilke to sjangere jeg skal bruke. Valget falt på kåseri og novelle. Jeg har gode erfaringer med kåseri fra ungdomskolen og synes det er morsomt å skrive. Novelle har jeg ikke skrevet veldig mye av, men jeg har lyst til å trene på det da jeg synes det er litt mer spennende å skrive enn mye annet. Det å skrive artikkel føler jeg er noe vi har trent så mye på gjennom hele ungdomskolen, derfor velger jeg å droppe det for nå.

Jeg vet ikke helt hvor relevant novelleskriving er på en eksamensoppgave, men jeg er ikke interresert i å skrive noen analyse, selvom det kanskje er mer relevant for en eksamensoppgave.

søndag 1. november 2009

Problemer under debatt

Georg Brandes krev at litteraturen må sette problemer under debatt. Dette er ikkje blit nokre mindre viktig i nåtia sin litteratur. Eg synast dei problema som burde bli tatt opp er problem som folk ofte ikkje tenkjer over, men som ein treng ei lita påminning om. For at folk skal gidde å lese noko må dei vere interesserte i kva som står skrevet. Det er ikkje alltid like lett å få ein kjemi med lesarane, men tar ein opp problem som lesarane har eigne meiningar om, vil stoffet bli interessant, enten lesaren er einig eller ueinig med forfattaren. Dei problema eg som oftast forbind med moderne litteratur er problem som til dømes, folk som er ekskludert frå samfunnet, religionskonfliktar og familietragediar. Men eg synast også dei problema som blei tatt opp før i tia, kan vere like viktige den dag i dag, som dei var da.

søndag 18. oktober 2009

Det moderne prosjekt

'Kunnskap er makt'', sa en gang en mann ved navn Francis Bacon. Denne påstanden la grunnlaget for det vi kaller. Det moderne prosjektet, en periode med utvikling og modernisering fra 1600-tallet og frem til i dag. Denne perioden er sterkt preget av epoker som opplysningstiden, den industrielle revolusjon og hendelser som den amerikanske og den franske revolusjon. ''For det moderne prosjektet er det tre kjennetegn, som alle starter på f:
Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler sg til det bedre.'', (Spenn, Bokmål, Cappelen, s.10)

Det var flere enkeltpersoner som hadde stor betydning for det moderne prosjektet. Blant dem var John Locke, en engelsk filosof som levde på 1600-tallet. Han var en av de aller første til å bygge på det moderne prosjektet. John Locke stod blant annet bak teorien om Empirimismen, som sier at all kunnskap baseres på erfaring og sansing. Han skrev også en rekke bøker om toleranse av forskjellige religioner og om hvordan staten skulle sørge for hver enkelt sine rettigheter. I senere tid ble hans ideer brukt innen for politisk tenking, og han inspirerte blant annet folk som Voltaire og Rousseau..

Jan-Jaecque Rousseau var en Sveits-fransk forfatter og filosof. Han hadde stor innvirkning på den franske revolusjon og var en ivrig kjemper for Montesques Folkesuverenitetsprinsipp. Rousseau var sterkt motstander av eindomsretten og mente at alle skulle dele jorda. Dette gikk under den franske revolusjons mål om og avskaffe adelen og godseiernes privilegier. Han kom også med forslaget om allmennviljen, et samfunn der alle individuelle hensyn må vike for fellesskapet.

Mens Rousseau var opptatt av allmennviljen, kjempet Voltaire mer for ytringsfriheten og menneskerettighetene. Han var i liket med Rousseau en fransk forfatter, med sterk kritikk mot samfunnet og staten, noe som var vanlig under denne tidsperioden. Voltaire var også sterk motstander av kirkens makt. Han mente den avlet overtro, dumhet og fordommer, og svekket fornuften, erfaringen og kunnskapen. Selvom Voltaire brukte mye tid på å kritisere kriken var han ikke i mot Gud og kristendommen. Han mente at troen på at Gud bellønnet de gode handlingene og straffet de onde var en av de mest verdifulle tankegangene menneskeheten kunne ha. Dette var i følge han det eneste som virkelig holdt mennesket i tøylene, og hadde det ikke vært noen Gud, måtte de funnet opp en.

I likhet med Voltaire, gikk også forfatteren og redaktøren for den første encyklopedi, Dennis Diderot hardt ut mot kirken. Encyklopedien ble gitt ut i 35 bind og tok for seg Voltaires holdning til kunnskap, som han hadde importert fra England til Frankrike. Dette gjorde den også kontroversiell og lite likt av autoriteter. Encyklopedien hevdet at det ikke burde finnes noen relasjoner mellom den virkelige læren om verden og religion. Diderot kritiserte egentlig det meste av den tidens autoriteter og ble derfor sterkt misslikt av både kirken og staten.

Ludvig Holberg var i motsetning til Voltaire, Rousseau og Diderot en nordisk forfatter, men bortsett fra dette var deres likheter mange. Holberg, som resten av det moderne prosjektet sine fofattere, kritiserte samfunnet gjennom sine tekster. Han gjorde dette på en satirisk og morsom måte. Holberg ble født i Norge, men bodde store deler av sitt liv i Danmark. Verkene hans gikk ut på å kritisere det danske samfunn. Han skrev til sammen 26 karakterkomedier, og ofrene for kritikken var stort sett adlene, de lærde og prestene. Holberg var også sterk motstander av religionundervisning i skolen. Han mente at elevene kun skulle ha viktige fag som språk, historie og geografi.

En annen nordisk forfatter under denne tidsperioden var Henrik Wergeland. Han regnes som Norges største og mest betydningsfulle lyriker gjennom tidene. Wergeland mente at veien til frihet gikk gjennom opplysning. Han var også sterkt opptatt av sosiale urettferdigheter og gjorde en stor innsats for jødene gjennom jødeparagrafen i grunnloven. Diktene til Wergeland skulle hjelpe folk til å bli en del av demokratiet, dette var spesielt med tanke på arbeiderklassen.

På 1800-tallet ble det gitt ut en bok kalt Artenes opprinnelse. Denne boka skulle vise seg å avskaffe store deler av kirkens makt, med sitt innhold om mennesket og alle jordas skapninger sin utvikling. Mannen bak boka het Charles Darwin og er den dag i dag fortsatt verdensberømt. Hans teorier om evolusjonen på jorda strider i mot det meste av religiøs og bibelske tolkninger av skapelsen og menneskesyn. Dette gjorde han, i likhet med resten av verdens kritikere, meget upopulær blant både stat og krike. Men etter denne boken ble gitt ut fikk vitenskapen stadig mer støtte og flere tilhengere, noe som gjorde den kirkelige makten svært redusert.

Kilder :
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin
http://ingvildnorskblogg.blogspot.com/2008/10/det-moderne-prosjektet.html
Læreboka Spenn, Bokmål, Cappelen, Oslo 2008
Historieboka Mennesker i Tid 2 Verden og Norge etter 1750 Cappelen, Oslo 2008