Vi ble satt i grupper og tilldelt en lyriker vi skulle finne ut litt om, og presentere for resten av klassen. Gruppen jeg jobbet i var så heldige å få tildelt oppgaven om mannen bak "Kulturuke" og "Tale for loffen", Ja, selveste Jan Erik Vold.
Jan Erik er en norsk lyriker, oversetter, formidler og litteraturskribent. Han har preget norsk lyrikk i mange år. Spessielt er han kjent for sin fornying av poesien. Han er opptatt av å gjøre alt litt enklere og lettere forståelig, noe han tror vil gjøre folk mer interresert og engastert når de hører poesi og lyrikk. Jan Erik Vold har også vært stor motstander av "jeg" formen i poesien.
Jeg likte godt å jobbe på den måten vi jobbet på. Det gjorde at vi var korte og konkrete i besvarelsen vår, og det ble ikke så innviklet og tamt som det kunne blitt med en 30 minutters fremføring. Eneste problemet var å få med seg alt de andre gruppene hadde om, men navnene på lyrikerne tror jeg de flerte klarte å få med seg, så da har vi ihvertfall hørt om dem.
fredag 25. april 2008
fredag 28. mars 2008
Mannen som elsket Yngve
Mannen som elsket Yngve er en film som er regissert av Stian Kristiansen. Den ble spilt inn i 2007 og hadde premiere i 2008. Filmen er basert på romanen ved samme navn, skrevet av Tore Rendberg.
Filmen handler om tennåringsgutten Jarle, som lever et ganske perfekt liv. Han har skolens fineste jente som kjæreste, en fantastisk bestevenn og han er vokalist i punkbandet Mattias Rust Band. Alt går veien for Jarle, helt til en ny gutt ved navn Yngve dukker opp i klassen. Jarle blir betatt ved første stund, og tilbringer mer og mer tid med Yngve, til tross for at de er helt forskjellige. Jarle svikter både familie,venner og kjæreste til fordel for Yngve og ender til slutt opp ganske ensom.
Jeg synes dette var en ganske rar film. Og den fikk meg til å undre på om dette var noe som faktisk kunne skjedd på ordentlig. Filmen var morsom til tider, mest på starten, men jeg synes avsluttningen ble litt mye. Etter filmen satt jeg igjen med en litt blandet følelse. Men jeg synes filmen er verdt å se, hvis du er nysjerrig.
Filmen handler om tennåringsgutten Jarle, som lever et ganske perfekt liv. Han har skolens fineste jente som kjæreste, en fantastisk bestevenn og han er vokalist i punkbandet Mattias Rust Band. Alt går veien for Jarle, helt til en ny gutt ved navn Yngve dukker opp i klassen. Jarle blir betatt ved første stund, og tilbringer mer og mer tid med Yngve, til tross for at de er helt forskjellige. Jarle svikter både familie,venner og kjæreste til fordel for Yngve og ender til slutt opp ganske ensom.
Jeg synes dette var en ganske rar film. Og den fikk meg til å undre på om dette var noe som faktisk kunne skjedd på ordentlig. Filmen var morsom til tider, mest på starten, men jeg synes avsluttningen ble litt mye. Etter filmen satt jeg igjen med en litt blandet følelse. Men jeg synes filmen er verdt å se, hvis du er nysjerrig.
søndag 2. mars 2008
Sammenligning av blogger
Jeg har da valgt å sammenligne de tre bloggene "Ja, vi elsker", rally legenden Petter Solberg sin blogg , og en av mine store basketballhelter, Marcus Camby, sin blogg.
Ja, vil elsker.. er en blogg skrevet av en svensk mann som bor i Norge. Bloggen høres med det første ikke særlig spennende ut, i og med at jeg forestiller meg at det hadde vært gørr kjedelig å lese om en nordmann i Sverige. Men jeg fant ut etter bare noen linjer at denne bloggen ikke var like kjedelig som å lese om billig kjøtt og Svinesundbrua. Jeg synes mange av innleggene er interessante og morsome å lese. Man får vite mange forskjeller mellom Sverige og Norge, som jeg hvertfall ikke visste fra før av. Det er jo selvfølgelig en del innlegg som jeg synes ble veldig kjedelige, men det er jo grenser for hvor mye spennende man kan skrive om to forholdsvis like land. Oversikten på siden var grei, og han hadde en del fine titler på blogginnleggene sine.
Petter Solberg er jo som vi alle vet en rallysjåfør i verdensklasse, som er mye ute på reise og opplever ting, og med dette følger det da selvfølgelig en blogg. Bloggen inneholder en drøss av korte innlegg som oppdaterer oss, for det meste om hva som skal skje og hva som har skjedd når Solberg er ute på reise. Man får høre mye om hvordan løp og konkurranser har gått. Er du en vaskeekte Petter Solberg fan, kan det selvfølgelig være morsomt å lese denne bloggen, og det er vel mest sannsynelig fansen bloggen er rettet mot, men jeg vil tro at selv fansen kunne ønske at Solberg skrev litt morsomere og mer spennende til tider. Utseende på siden og alt ble veldig likt i lengden men det er en god oversikt over det hele.
Cambyland er navnet på bloggen til den amerikanske basketballstjernen, Marcus Camby. Dette er en blogg jeg liker veldig godt. Han skriver ikke bare om seg selv, men også resten av laget, og han sine tanker rundt lagkamerater, lagets mål, lagets ferdigheter og gennerelt ting som skjer i hele ligaen. Han skriver også en del om kommende kamper som skal spilles, men også om kamper som har vært, noe jeg synes er spennende å lese om fra en spiller sitt perspektiv. I bloggen står det også om ting ved siden av basketballen. Så det er en veldig variert og spennende blogg. Han bruker mye fine bilder og er generelt veldig flink til å skrive.
Av de tre bloggene likte jeg den siste, Cambyland, best. Dette er jo fordi han skriver om noe som interesserer meg veldig, og da er det en vanskelig match for de to andre bloggene. Selvom jeg også synes "Ja, vi elsker", var en god blogg. Petter Solberg sin blogg synes jeg ikke noe særlig om. Jeg synes det var et lite kreativt og veldig kjedelig innhold. Men det kan hende at noen andre synes akkurat det samme om Cambyland, fordi det ikke interesserer dem i det hele tatt.
Ja, vil elsker.. er en blogg skrevet av en svensk mann som bor i Norge. Bloggen høres med det første ikke særlig spennende ut, i og med at jeg forestiller meg at det hadde vært gørr kjedelig å lese om en nordmann i Sverige. Men jeg fant ut etter bare noen linjer at denne bloggen ikke var like kjedelig som å lese om billig kjøtt og Svinesundbrua. Jeg synes mange av innleggene er interessante og morsome å lese. Man får vite mange forskjeller mellom Sverige og Norge, som jeg hvertfall ikke visste fra før av. Det er jo selvfølgelig en del innlegg som jeg synes ble veldig kjedelige, men det er jo grenser for hvor mye spennende man kan skrive om to forholdsvis like land. Oversikten på siden var grei, og han hadde en del fine titler på blogginnleggene sine.
Petter Solberg er jo som vi alle vet en rallysjåfør i verdensklasse, som er mye ute på reise og opplever ting, og med dette følger det da selvfølgelig en blogg. Bloggen inneholder en drøss av korte innlegg som oppdaterer oss, for det meste om hva som skal skje og hva som har skjedd når Solberg er ute på reise. Man får høre mye om hvordan løp og konkurranser har gått. Er du en vaskeekte Petter Solberg fan, kan det selvfølgelig være morsomt å lese denne bloggen, og det er vel mest sannsynelig fansen bloggen er rettet mot, men jeg vil tro at selv fansen kunne ønske at Solberg skrev litt morsomere og mer spennende til tider. Utseende på siden og alt ble veldig likt i lengden men det er en god oversikt over det hele.
Cambyland er navnet på bloggen til den amerikanske basketballstjernen, Marcus Camby. Dette er en blogg jeg liker veldig godt. Han skriver ikke bare om seg selv, men også resten av laget, og han sine tanker rundt lagkamerater, lagets mål, lagets ferdigheter og gennerelt ting som skjer i hele ligaen. Han skriver også en del om kommende kamper som skal spilles, men også om kamper som har vært, noe jeg synes er spennende å lese om fra en spiller sitt perspektiv. I bloggen står det også om ting ved siden av basketballen. Så det er en veldig variert og spennende blogg. Han bruker mye fine bilder og er generelt veldig flink til å skrive.
Av de tre bloggene likte jeg den siste, Cambyland, best. Dette er jo fordi han skriver om noe som interesserer meg veldig, og da er det en vanskelig match for de to andre bloggene. Selvom jeg også synes "Ja, vi elsker", var en god blogg. Petter Solberg sin blogg synes jeg ikke noe særlig om. Jeg synes det var et lite kreativt og veldig kjedelig innhold. Men det kan hende at noen andre synes akkurat det samme om Cambyland, fordi det ikke interesserer dem i det hele tatt.
søndag 24. februar 2008
Kåseri om juletiden
Selvom juletiden 2007 nå er historie, så vil en helt lik tid dukke opp år etter år, enten vi liker det eller ei. Derfor bestemte jeg meg for å skrive et kåseri om akkurat denne tiden.
Juletiden eller julestriden?
Stua er fylt opp med masete slektninger. På bordet ligger middagen og midt på gulvet, omsvermet av masete unger, står noen som ligner misstenkelig mye på naboen, i en latterlig nissedrakt og prøver å dele ut gaver mens han sverger til seg selv, dette er siste året. Mange kjenner seg nok igjen i dette, og for meg er dette et tegn på at julekvelden har kommet i gang med en pangstart.
Er jula virkelig så fantastisk som folk skal ha den til? Joda, vi feirer jo fødselsdagen til Guds sønn, Jesus, selv om det nå spekuleres i om vi har bommet med et par måneder, men det får være det samme. Koselig har vi det uansett, men nå har det seg sånn at disse dagene før jul er det store stresset. Da får de aller fleste testet sin evne til å bokstavelig talt handle under press, for det er jo så mye som skal gjøres. Innkjørselen skal måkes, kort skal skrives, fjerne slektninger skal besøkes, hus skal pyntes og ikke minst, gaver skal kjøpes. alt dette må skje i god tid før selveste julekvelden. de sier jo at det er tanken som teller, så da må man jo nesten planlegge det hele. Og de som ikke er særlig strukturerte ender ofte opp foran kassa på nærmeste bensinstasjon under julemiddagen, masende om det nærmeste du kan komme en I-pod, men ender sjeldent opp opp med noe mer enn en pølse, som de nå må finne en måte å pakke inn og få lagt under treet. Samt en unnskyldning til eventuelle bemerkninger om at alt de får i år er en pølse, og på toppen av det hele, at vedkommende ikke en gang har klart å la være å ta en bit. Som sagt er det ikke bare gaver vi bruker mye tid og penger på. Pynten skal også ha sin plass i julestridens timeplan, og den nytter det ikke å bare skvise inn mellom et besøk hos mormor og måking av gårdsplassen. Nei, uten pynt blir det ingen julestemning og uten julestemning blir det ingen kos. Men for all del, vi kan ennå ikke måle oss med amerikanerne når det gjelder pynting, noe som kanskje er like greit. Jeg vet ihvertfall at jeg hadde blitt sliten hvis hver eneste gate jeg gikk i så ut som selveste Las Vegas. Dessuten ville nok til og med de "store" gutta som f. eks Røkke og Stordalen slitt med økonomien inn i nyåret med de strømprisene vi har her til lands.
Som du kanskje skjønner ser jeg på julen som en stressende tid, selvom dette liksom skal være den avslappende og koselige perioden. Men de som virkelig yter godt av julen er butikkene. På ingen andre tider av året svir det norske folket av mer penger enn i juletiden. Man skal ikke se bort fra at pengebruken vår i denne perioden er høyere enn landsbudsjettet til Polen.
Jeg sier ikke at jeg ikke liker julen, men jeg prøver bare å få frem hvordan vi gjør ting i juletiden uten et blunk, som vi ellers ville stønnet og akket oss over å gjøre. Personlig så er jeg f. eks ikke særlig begeistret for snø, en mening jeg tror jeg deler med flere, men akkurat i juletiden er det greit, da skal den på en måte være der. Det blir det samme som syting over at vi må gjøre rent huset eller fly i butikker. Dette er ting vi gjør støtt i desember uten å klage, men som vi resten av året ville sytet over. Hva det kan være som får oss til å oppføre oss på denne måten har jeg ingen som helst svar på. Så derfor setter jeg punktum her, og lar deg gruble litt på egenhånd.
Juletiden eller julestriden?
Stua er fylt opp med masete slektninger. På bordet ligger middagen og midt på gulvet, omsvermet av masete unger, står noen som ligner misstenkelig mye på naboen, i en latterlig nissedrakt og prøver å dele ut gaver mens han sverger til seg selv, dette er siste året. Mange kjenner seg nok igjen i dette, og for meg er dette et tegn på at julekvelden har kommet i gang med en pangstart.
Er jula virkelig så fantastisk som folk skal ha den til? Joda, vi feirer jo fødselsdagen til Guds sønn, Jesus, selv om det nå spekuleres i om vi har bommet med et par måneder, men det får være det samme. Koselig har vi det uansett, men nå har det seg sånn at disse dagene før jul er det store stresset. Da får de aller fleste testet sin evne til å bokstavelig talt handle under press, for det er jo så mye som skal gjøres. Innkjørselen skal måkes, kort skal skrives, fjerne slektninger skal besøkes, hus skal pyntes og ikke minst, gaver skal kjøpes. alt dette må skje i god tid før selveste julekvelden. de sier jo at det er tanken som teller, så da må man jo nesten planlegge det hele. Og de som ikke er særlig strukturerte ender ofte opp foran kassa på nærmeste bensinstasjon under julemiddagen, masende om det nærmeste du kan komme en I-pod, men ender sjeldent opp opp med noe mer enn en pølse, som de nå må finne en måte å pakke inn og få lagt under treet. Samt en unnskyldning til eventuelle bemerkninger om at alt de får i år er en pølse, og på toppen av det hele, at vedkommende ikke en gang har klart å la være å ta en bit. Som sagt er det ikke bare gaver vi bruker mye tid og penger på. Pynten skal også ha sin plass i julestridens timeplan, og den nytter det ikke å bare skvise inn mellom et besøk hos mormor og måking av gårdsplassen. Nei, uten pynt blir det ingen julestemning og uten julestemning blir det ingen kos. Men for all del, vi kan ennå ikke måle oss med amerikanerne når det gjelder pynting, noe som kanskje er like greit. Jeg vet ihvertfall at jeg hadde blitt sliten hvis hver eneste gate jeg gikk i så ut som selveste Las Vegas. Dessuten ville nok til og med de "store" gutta som f. eks Røkke og Stordalen slitt med økonomien inn i nyåret med de strømprisene vi har her til lands.
Som du kanskje skjønner ser jeg på julen som en stressende tid, selvom dette liksom skal være den avslappende og koselige perioden. Men de som virkelig yter godt av julen er butikkene. På ingen andre tider av året svir det norske folket av mer penger enn i juletiden. Man skal ikke se bort fra at pengebruken vår i denne perioden er høyere enn landsbudsjettet til Polen.
Jeg sier ikke at jeg ikke liker julen, men jeg prøver bare å få frem hvordan vi gjør ting i juletiden uten et blunk, som vi ellers ville stønnet og akket oss over å gjøre. Personlig så er jeg f. eks ikke særlig begeistret for snø, en mening jeg tror jeg deler med flere, men akkurat i juletiden er det greit, da skal den på en måte være der. Det blir det samme som syting over at vi må gjøre rent huset eller fly i butikker. Dette er ting vi gjør støtt i desember uten å klage, men som vi resten av året ville sytet over. Hva det kan være som får oss til å oppføre oss på denne måten har jeg ingen som helst svar på. Så derfor setter jeg punktum her, og lar deg gruble litt på egenhånd.
Kunsten å lære nynorsk!
Korleis kan ein bli bedre i nynorsk?
Jeg har ikke tenkt til å fullføre denne bloggen på nynorsk, i og med at det da vil være veldig synelig at jeg ennå ikke har funnet kunsten å lære nynorsk. Men det må vel være å pugge. Pugge regler om bøyninger og gennerelle særtrekk. Det kan jo selvføgelig også hjelpe å lese en del nynorsk. Hvis man skal skrive tekster, er det greit å slå mye opp i ordboka, hvertfall i starten. For da vil man automatisk lære de ordene man gang på gang slår opp, slik man ettterhvert slipper å slå opp så mange ord. Det skader jo uansett ikke å bli en reser i å slå opp i bøker.
Bortsett fra dette ser jeg ikke noen andre løsninger enn å øve. Som med alt annet. Skal man bli god i noe så må det øves på.
Jeg har ikke tenkt til å fullføre denne bloggen på nynorsk, i og med at det da vil være veldig synelig at jeg ennå ikke har funnet kunsten å lære nynorsk. Men det må vel være å pugge. Pugge regler om bøyninger og gennerelle særtrekk. Det kan jo selvføgelig også hjelpe å lese en del nynorsk. Hvis man skal skrive tekster, er det greit å slå mye opp i ordboka, hvertfall i starten. For da vil man automatisk lære de ordene man gang på gang slår opp, slik man ettterhvert slipper å slå opp så mange ord. Det skader jo uansett ikke å bli en reser i å slå opp i bøker.
Bortsett fra dette ser jeg ikke noen andre løsninger enn å øve. Som med alt annet. Skal man bli god i noe så må det øves på.
Jeg tror ikke problemet ligger i at vi ikke kan. Jeg vil heller si at nøkkelordet her er å gidde. Det kommer nok ikke ann på hva vi klarer, det er mer hva vi gidder. Elever tenker mest slik: Hvorfor skal vi i det hele tatt lære nynorsk? De fleste elever i landet har som kjent ikke noen positiv innstilling rettet mot nynorsk. Men jeg tror at hvis vi hadde brukt like mye energi på å øve og å pugge nynorsk, som vi bruker på å klage på at vi må lære det, hadde nok folk fått seg en positiv overaskelse når de så karakteren sin i nynorsk
Så min konklusjon er at det ikke finnes noen kunst i å lære nynorsk. Hvis man vil bli bedre i nynorsk nytter det bare å øve. Les bøker på nynorsk og pugg regler. Det skal ihvertfall jeg!!
Abonner på:
Innlegg (Atom)