søndag 24. februar 2008

Kåseri om juletiden

Selvom juletiden 2007 nå er historie, så vil en helt lik tid dukke opp år etter år, enten vi liker det eller ei. Derfor bestemte jeg meg for å skrive et kåseri om akkurat denne tiden.


Juletiden eller julestriden?

Stua er fylt opp med masete slektninger. På bordet ligger middagen og midt på gulvet, omsvermet av masete unger, står noen som ligner misstenkelig mye på naboen, i en latterlig nissedrakt og prøver å dele ut gaver mens han sverger til seg selv, dette er siste året. Mange kjenner seg nok igjen i dette, og for meg er dette et tegn på at julekvelden har kommet i gang med en pangstart.

Er jula virkelig så fantastisk som folk skal ha den til? Joda, vi feirer jo fødselsdagen til Guds sønn, Jesus, selv om det nå spekuleres i om vi har bommet med et par måneder, men det får være det samme. Koselig har vi det uansett, men nå har det seg sånn at disse dagene før jul er det store stresset. Da får de aller fleste testet sin evne til å bokstavelig talt handle under press, for det er jo så mye som skal gjøres. Innkjørselen skal måkes, kort skal skrives, fjerne slektninger skal besøkes, hus skal pyntes og ikke minst, gaver skal kjøpes. alt dette må skje i god tid før selveste julekvelden. de sier jo at det er tanken som teller, så da må man jo nesten planlegge det hele. Og de som ikke er særlig strukturerte ender ofte opp foran kassa på nærmeste bensinstasjon under julemiddagen, masende om det nærmeste du kan komme en I-pod, men ender sjeldent opp opp med noe mer enn en pølse, som de nå må finne en måte å pakke inn og få lagt under treet. Samt en unnskyldning til eventuelle bemerkninger om at alt de får i år er en pølse, og på toppen av det hele, at vedkommende ikke en gang har klart å la være å ta en bit. Som sagt er det ikke bare gaver vi bruker mye tid og penger på. Pynten skal også ha sin plass i julestridens timeplan, og den nytter det ikke å bare skvise inn mellom et besøk hos mormor og måking av gårdsplassen. Nei, uten pynt blir det ingen julestemning og uten julestemning blir det ingen kos. Men for all del, vi kan ennå ikke måle oss med amerikanerne når det gjelder pynting, noe som kanskje er like greit. Jeg vet ihvertfall at jeg hadde blitt sliten hvis hver eneste gate jeg gikk i så ut som selveste Las Vegas. Dessuten ville nok til og med de "store" gutta som f. eks Røkke og Stordalen slitt med økonomien inn i nyåret med de strømprisene vi har her til lands.

Som du kanskje skjønner ser jeg på julen som en stressende tid, selvom dette liksom skal være den avslappende og koselige perioden. Men de som virkelig yter godt av julen er butikkene. På ingen andre tider av året svir det norske folket av mer penger enn i juletiden. Man skal ikke se bort fra at pengebruken vår i denne perioden er høyere enn landsbudsjettet til Polen.


Jeg sier ikke at jeg ikke liker julen, men jeg prøver bare å få frem hvordan vi gjør ting i juletiden uten et blunk, som vi ellers ville stønnet og akket oss over å gjøre. Personlig så er jeg f. eks ikke særlig begeistret for snø, en mening jeg tror jeg deler med flere, men akkurat i juletiden er det greit, da skal den på en måte være der. Det blir det samme som syting over at vi må gjøre rent huset eller fly i butikker. Dette er ting vi gjør støtt i desember uten å klage, men som vi resten av året ville sytet over. Hva det kan være som får oss til å oppføre oss på denne måten har jeg ingen som helst svar på. Så derfor setter jeg punktum her, og lar deg gruble litt på egenhånd.

Kunsten å lære nynorsk!

Korleis kan ein bli bedre i nynorsk?



Jeg har ikke tenkt til å fullføre denne bloggen på nynorsk, i og med at det da vil være veldig synelig at jeg ennå ikke har funnet kunsten å lære nynorsk. Men det må vel være å pugge. Pugge regler om bøyninger og gennerelle særtrekk. Det kan jo selvføgelig også hjelpe å lese en del nynorsk. Hvis man skal skrive tekster, er det greit å slå mye opp i ordboka, hvertfall i starten. For da vil man automatisk lære de ordene man gang på gang slår opp, slik man ettterhvert slipper å slå opp så mange ord. Det skader jo uansett ikke å bli en reser i å slå opp i bøker.
Bortsett fra dette ser jeg ikke noen andre løsninger enn å øve. Som med alt annet. Skal man bli god i noe så må det øves på.


Jeg tror ikke problemet ligger i at vi ikke kan. Jeg vil heller si at nøkkelordet her er å gidde. Det kommer nok ikke ann på hva vi klarer, det er mer hva vi gidder. Elever tenker mest slik: Hvorfor skal vi i det hele tatt lære nynorsk? De fleste elever i landet har som kjent ikke noen positiv innstilling rettet mot nynorsk. Men jeg tror at hvis vi hadde brukt like mye energi på å øve og å pugge nynorsk, som vi bruker på å klage på at vi må lære det, hadde nok folk fått seg en positiv overaskelse når de så karakteren sin i nynorsk

Så min konklusjon er at det ikke finnes noen kunst i å lære nynorsk. Hvis man vil bli bedre i nynorsk nytter det bare å øve. Les bøker på nynorsk og pugg regler. Det skal ihvertfall jeg!!