Problemer under debatt

Georg Brandes krev at litteraturen må sette problemer under debatt. Dette er ikkje blit nokre mindre viktig i nåtia sin litteratur. Eg synast dei problema som burde bli tatt opp er problem som folk ofte ikkje tenkjer over, men som ein treng ei lita påminning om. For at folk skal gidde å lese noko må dei vere interesserte i kva som står skrevet. Det er ikkje alltid like lett å få ein kjemi med lesarane, men tar ein opp problem som lesarane har eigne meiningar om, vil stoffet bli interessant, enten lesaren er einig eller ueinig med forfattaren. Dei problema eg som oftast forbind med moderne litteratur er problem som til dømes, folk som er ekskludert frå samfunnet, religionskonfliktar og familietragediar. Men eg synast også dei problema som blei tatt opp før i tia, kan vere like viktige den dag i dag, som dei var da.

Det moderne prosjekt

'Kunnskap er makt'', sa en gang en mann ved navn Francis Bacon. Denne påstanden la grunnlaget for det vi kaller. Det moderne prosjektet, en periode med utvikling og modernisering fra 1600-tallet og frem til i dag. Denne perioden er sterkt preget av epoker som opplysningstiden, den industrielle revolusjon og hendelser som den amerikanske og den franske revolusjon. ''For det moderne prosjektet er det tre kjennetegn, som alle starter på f:
Frihet: troen på at mennesket kan bli fritt og selvstendig.
Fornuft: troen på at fordommer, overtro og ufornuftige meninger kan avsløres
Framskritt: troen på at historien og verden utvikler sg til det bedre.'', (Spenn, Bokmål, Cappelen, s.10)

Det var flere enkeltpersoner som hadde stor betydning for det moderne prosjektet. Blant dem var John Locke, en engelsk filosof som levde på 1600-tallet. Han var en av de aller første til å bygge på det moderne prosjektet. John Locke stod blant annet bak teorien om Empirimismen, som sier at all kunnskap baseres på erfaring og sansing. Han skrev også en rekke bøker om toleranse av forskjellige religioner og om hvordan staten skulle sørge for hver enkelt sine rettigheter. I senere tid ble hans ideer brukt innen for politisk tenking, og han inspirerte blant annet folk som Voltaire og Rousseau..

Jan-Jaecque Rousseau var en Sveits-fransk forfatter og filosof. Han hadde stor innvirkning på den franske revolusjon og var en ivrig kjemper for Montesques Folkesuverenitetsprinsipp. Rousseau var sterkt motstander av eindomsretten og mente at alle skulle dele jorda. Dette gikk under den franske revolusjons mål om og avskaffe adelen og godseiernes privilegier. Han kom også med forslaget om allmennviljen, et samfunn der alle individuelle hensyn må vike for fellesskapet.

Mens Rousseau var opptatt av allmennviljen, kjempet Voltaire mer for ytringsfriheten og menneskerettighetene. Han var i liket med Rousseau en fransk forfatter, med sterk kritikk mot samfunnet og staten, noe som var vanlig under denne tidsperioden. Voltaire var også sterk motstander av kirkens makt. Han mente den avlet overtro, dumhet og fordommer, og svekket fornuften, erfaringen og kunnskapen. Selvom Voltaire brukte mye tid på å kritisere kriken var han ikke i mot Gud og kristendommen. Han mente at troen på at Gud bellønnet de gode handlingene og straffet de onde var en av de mest verdifulle tankegangene menneskeheten kunne ha. Dette var i følge han det eneste som virkelig holdt mennesket i tøylene, og hadde det ikke vært noen Gud, måtte de funnet opp en.

I likhet med Voltaire, gikk også forfatteren og redaktøren for den første encyklopedi, Dennis Diderot hardt ut mot kirken. Encyklopedien ble gitt ut i 35 bind og tok for seg Voltaires holdning til kunnskap, som han hadde importert fra England til Frankrike. Dette gjorde den også kontroversiell og lite likt av autoriteter. Encyklopedien hevdet at det ikke burde finnes noen relasjoner mellom den virkelige læren om verden og religion. Diderot kritiserte egentlig det meste av den tidens autoriteter og ble derfor sterkt misslikt av både kirken og staten.

Ludvig Holberg var i motsetning til Voltaire, Rousseau og Diderot en nordisk forfatter, men bortsett fra dette var deres likheter mange. Holberg, som resten av det moderne prosjektet sine fofattere, kritiserte samfunnet gjennom sine tekster. Han gjorde dette på en satirisk og morsom måte. Holberg ble født i Norge, men bodde store deler av sitt liv i Danmark. Verkene hans gikk ut på å kritisere det danske samfunn. Han skrev til sammen 26 karakterkomedier, og ofrene for kritikken var stort sett adlene, de lærde og prestene. Holberg var også sterk motstander av religionundervisning i skolen. Han mente at elevene kun skulle ha viktige fag som språk, historie og geografi.

En annen nordisk forfatter under denne tidsperioden var Henrik Wergeland. Han regnes som Norges største og mest betydningsfulle lyriker gjennom tidene. Wergeland mente at veien til frihet gikk gjennom opplysning. Han var også sterkt opptatt av sosiale urettferdigheter og gjorde en stor innsats for jødene gjennom jødeparagrafen i grunnloven. Diktene til Wergeland skulle hjelpe folk til å bli en del av demokratiet, dette var spesielt med tanke på arbeiderklassen.

På 1800-tallet ble det gitt ut en bok kalt Artenes opprinnelse. Denne boka skulle vise seg å avskaffe store deler av kirkens makt, med sitt innhold om mennesket og alle jordas skapninger sin utvikling. Mannen bak boka het Charles Darwin og er den dag i dag fortsatt verdensberømt. Hans teorier om evolusjonen på jorda strider i mot det meste av religiøs og bibelske tolkninger av skapelsen og menneskesyn. Dette gjorde han, i likhet med resten av verdens kritikere, meget upopulær blant både stat og krike. Men etter denne boken ble gitt ut fikk vitenskapen stadig mer støtte og flere tilhengere, noe som gjorde den kirkelige makten svært redusert.

Kilder :
http://no.wikipedia.org/wiki/Voltaire
http://no.wikipedia.org/wiki/Denis_Diderot
http://no.wikipedia.org/wiki/Charles_Darwin
http://ingvildnorskblogg.blogspot.com/2008/10/det-moderne-prosjektet.html
Læreboka Spenn, Bokmål, Cappelen, Oslo 2008
Historieboka Mennesker i Tid 2 Verden og Norge etter 1750 Cappelen, Oslo 2008

Blogginnlegg 3 til særemne

Da er det 3 dager siden jeg leverte inn særemnet og jeg har brukt litt tid på å reflektere over hvordan det har gått, hva jeg kunne gjort annerledes og hva jeg er fornøyd med. Først og fremst vil jeg si at det har vært en ganske interessant oppgave å jobbe med. Jeg stod fast innimellom, men da var det bare å legge det fra seg en liten stund, så kom det nye ideer etterhvert. Selvfølgelig ble jeg ganske lei etterhvert, men slutten var allikevel ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Jeg var, som nevnt i tidligere blogginnlegg, litt redd for å ikke klare å fylle kravet på 3-4 sider, men det viste seg etterhvert at jeg fint kunne klart å fylle 5-6 sider med noe jeg mener ville vært interessant stoff.

Skulle jeg fått en lignende oppgave senere ville jeg prøvd å kommet i gang mye tidligere . Selvom jeg er av de som jobber best under press, kan det fort bli litt slurvete hvis man har dårlig tid. Man kommer også ofte opp med flere ideer hvis man har god tid på seg. Noe av det som gjorde at jeg kom så sent i gang var at jeg sleit med å finne noe jeg virkelig hadde lyst til å skrive om. Derfor tok jeg ikke bare den første ideen jeg kom på. For jeg er sikker på at denne oppgaven kunne blitt veldig tørr og kjedelig dersom jeg hadde valgt ''feil'' tema for meg. Som jeg sa kunne jeg gjerne skrevet mer om temaet jeg valgte, og i og med at vi ikke skulle overskride 4 sider var det noe interessant jeg måtte utelate. Ser jeg tilbake på det nå angrer jeg litt på at jeg ikke puttet inn litt mer om forskjellen på skrivespråket brukt i de forskjellige tidsepokene.

Jeg føler at jeg lagde en god disposisjon, som jeg klarte å følge bra igjennom oppgaven. Dette hjalp meg veldig til å vite akkurat hva jeg skulle skrive om og når jeg skulle skrive det. Jeg håper derfor at det ble en hvis struktur i teksten, noe det ut i fra mine øyne ble. Så alt i alt er jeg fornøyd med resultatet, synes at selve oppgaven har vært grei, men glad for å være ferdig.

Blogginnlegg 2 til særemne

Da er jeg godt i gang med oppgaven og jeg har skrevet ca halvveis. Jeg vet hva jeg skal skrive om videre, men til tross for en god disposisjon er jeg fortsatt litt redd for at problemet jeg hadde forutsett skal oppstå. Men hvor kjedelig er ikke en oppgave som går feilfritt uten noen som helst form for utfordringer? For jeg skal nok komme meg igjennom og levere inn en god besvarelse.

Hittil har jeg skrevet om kjennetegn og trekk ved krimsjangeren generelt, samt litt historiske fakta om krimlitteraturen. Jeg har også tatt for meg den klassiske krimlitteraturen og kjennetegn ved akkruat denne og noen forskjellige forfattere som skrev denne typen litteratur. Hardkokt krim er det neste jeg skal skrive om, og deretter skal jeg inn på moderne krim.

Så langt så bra, selvom jeg begynner å bli litt mett på denne oppgaven. Nå har jeg noen få dager igjen på å skrive ferdig, og jeg funderer på hvor smart det egentlig var å drøye så lenge med å faktisk komme i gang med oppgaven.

Blogginnlegg 1 til særemne

Etter mye brainstorming har jeg omsider funnet ut hva jeg skal skrive om. Jeg sleit med å finne et spennende tema, så jeg endte til slutt opp med krimsjangeren. Kriminallitteratur er noe jeg interesserer meg over, derfor tror jeg det kan bli spennende å fordype meg i dette temaet. Jeg har tenkt meg ut følgende problemstilling:''hvordan er utviklingen av kriminallitteraturen fra de klassiske krimfortellingene til de moderne krimfortellingene?''Jeg har lest noen krimbøker før, men vil ikke kalle meg noen ekspert på temaet, spesielt ikke på klassisk krim. Derfor tror jeg at jeg kan hente mye lærdom fra å skrive om dette, i tillegg til at det kan være spennende.

Et problem jeg er redd kan oppstå er at jeg kan gå tom for ting å skrive om, og at teksten derfor vil bli for kort. For å forebygge dette problemet så mye som mulig skal jeg lese mye stoff og lage en konkret og godt gjennomtenkt disposisjon før jeg starter å skrive på oppgaven.

Ord for dagen

Episode

View more presentations from andrlinn.

Are Kalvø, ein nynorsk misjonær?

Are Kalvø, kjent som forfattaren bak humoristiske bøker som Bibelen 2 og Syden, var på skolen min førre veke, og dette har eg lyst til å skrive litt om.

Først, kort om Are Kalvø. Han er ein norsk forfattar og satirikar, født 31.desember 1969. Han har gitt ut ein rekke verk og debuterte som forfattar i 1994 med boka ''Absolutt Oslo''. Tidleg på 90-talet dukka han opp som programleiar i det kjende radioprogrammet, ''Hallo i uken''. Han skrivar alle sine tekstar på nynorsk, og han har vunne fleire gjeve prisar.

Eg trur ikkje eg vil gløyme førestellinga til Are Kalvø med det første. Eg synast han var ein underhaldande type og eg likte ironien han brukte som hjelpemiddel. Under førestellinga var det ikkje eit uengasjert publikum som sat og så på, nei snarare tvert i mot. Det at han klarte å held på ein så stor samling trøtte og til dels skulelei ungdom seier sitt.

Personleg er eg ikkje ein stor tilhengjar av det nynorske språket, sjølv om eg nå, mot min vilje, sitt å skriv det. Dette er ein meining eg trur eg har til felles med fleire. Men det at Are Kalvø bare skriv på nynorsk forandrar ikkje det faktum at eg har veldig lyst å lese ein, eller kanskje fleire av han sine bøkar.
Men ein ''superman'' er han ikkje. Under førestellinga spilte han mykje på dette ''nynorskhatet'' som er blant elevar. Eg så det slik at han prøvde å få elevar til å tenkje seg om ein gang til. Og gjennom sjølvironi og humor, prøve å få oss til å like nynorsk. Dette fungerte iallfall dårleg på meg. Så det skal nok meir til enn ein førestelling av Are Kalvø, (terningkast 5), til for å konvertere meg til nynorsken.