Blogginnlegg 3 til særemne

Da er det 3 dager siden jeg leverte inn særemnet og jeg har brukt litt tid på å reflektere over hvordan det har gått, hva jeg kunne gjort annerledes og hva jeg er fornøyd med. Først og fremst vil jeg si at det har vært en ganske interessant oppgave å jobbe med. Jeg stod fast innimellom, men da var det bare å legge det fra seg en liten stund, så kom det nye ideer etterhvert. Selvfølgelig ble jeg ganske lei etterhvert, men slutten var allikevel ikke så ille som jeg hadde forestilt meg. Jeg var, som nevnt i tidligere blogginnlegg, litt redd for å ikke klare å fylle kravet på 3-4 sider, men det viste seg etterhvert at jeg fint kunne klart å fylle 5-6 sider med noe jeg mener ville vært interessant stoff.

Skulle jeg fått en lignende oppgave senere ville jeg prøvd å kommet i gang mye tidligere . Selvom jeg er av de som jobber best under press, kan det fort bli litt slurvete hvis man har dårlig tid. Man kommer også ofte opp med flere ideer hvis man har god tid på seg. Noe av det som gjorde at jeg kom så sent i gang var at jeg sleit med å finne noe jeg virkelig hadde lyst til å skrive om. Derfor tok jeg ikke bare den første ideen jeg kom på. For jeg er sikker på at denne oppgaven kunne blitt veldig tørr og kjedelig dersom jeg hadde valgt ''feil'' tema for meg. Som jeg sa kunne jeg gjerne skrevet mer om temaet jeg valgte, og i og med at vi ikke skulle overskride 4 sider var det noe interessant jeg måtte utelate. Ser jeg tilbake på det nå angrer jeg litt på at jeg ikke puttet inn litt mer om forskjellen på skrivespråket brukt i de forskjellige tidsepokene.

Jeg føler at jeg lagde en god disposisjon, som jeg klarte å følge bra igjennom oppgaven. Dette hjalp meg veldig til å vite akkurat hva jeg skulle skrive om og når jeg skulle skrive det. Jeg håper derfor at det ble en hvis struktur i teksten, noe det ut i fra mine øyne ble. Så alt i alt er jeg fornøyd med resultatet, synes at selve oppgaven har vært grei, men glad for å være ferdig.

Blogginnlegg 2 til særemne

Da er jeg godt i gang med oppgaven og jeg har skrevet ca halvveis. Jeg vet hva jeg skal skrive om videre, men til tross for en god disposisjon er jeg fortsatt litt redd for at problemet jeg hadde forutsett skal oppstå. Men hvor kjedelig er ikke en oppgave som går feilfritt uten noen som helst form for utfordringer? For jeg skal nok komme meg igjennom og levere inn en god besvarelse.

Hittil har jeg skrevet om kjennetegn og trekk ved krimsjangeren generelt, samt litt historiske fakta om krimlitteraturen. Jeg har også tatt for meg den klassiske krimlitteraturen og kjennetegn ved akkruat denne og noen forskjellige forfattere som skrev denne typen litteratur. Hardkokt krim er det neste jeg skal skrive om, og deretter skal jeg inn på moderne krim.

Så langt så bra, selvom jeg begynner å bli litt mett på denne oppgaven. Nå har jeg noen få dager igjen på å skrive ferdig, og jeg funderer på hvor smart det egentlig var å drøye så lenge med å faktisk komme i gang med oppgaven.

Blogginnlegg 1 til særemne

Etter mye brainstorming har jeg omsider funnet ut hva jeg skal skrive om. Jeg sleit med å finne et spennende tema, så jeg endte til slutt opp med krimsjangeren. Kriminallitteratur er noe jeg interesserer meg over, derfor tror jeg det kan bli spennende å fordype meg i dette temaet. Jeg har tenkt meg ut følgende problemstilling:''hvordan er utviklingen av kriminallitteraturen fra de klassiske krimfortellingene til de moderne krimfortellingene?''Jeg har lest noen krimbøker før, men vil ikke kalle meg noen ekspert på temaet, spesielt ikke på klassisk krim. Derfor tror jeg at jeg kan hente mye lærdom fra å skrive om dette, i tillegg til at det kan være spennende.

Et problem jeg er redd kan oppstå er at jeg kan gå tom for ting å skrive om, og at teksten derfor vil bli for kort. For å forebygge dette problemet så mye som mulig skal jeg lese mye stoff og lage en konkret og godt gjennomtenkt disposisjon før jeg starter å skrive på oppgaven.

Ord for dagen

Episode

View more presentations from andrlinn.

Are Kalvø, ein nynorsk misjonær?

Are Kalvø, kjent som forfattaren bak humoristiske bøker som Bibelen 2 og Syden, var på skolen min førre veke, og dette har eg lyst til å skrive litt om.

Først, kort om Are Kalvø. Han er ein norsk forfattar og satirikar, født 31.desember 1969. Han har gitt ut ein rekke verk og debuterte som forfattar i 1994 med boka ''Absolutt Oslo''. Tidleg på 90-talet dukka han opp som programleiar i det kjende radioprogrammet, ''Hallo i uken''. Han skrivar alle sine tekstar på nynorsk, og han har vunne fleire gjeve prisar.

Eg trur ikkje eg vil gløyme førestellinga til Are Kalvø med det første. Eg synast han var ein underhaldande type og eg likte ironien han brukte som hjelpemiddel. Under førestellinga var det ikkje eit uengasjert publikum som sat og så på, nei snarare tvert i mot. Det at han klarte å held på ein så stor samling trøtte og til dels skulelei ungdom seier sitt.

Personleg er eg ikkje ein stor tilhengjar av det nynorske språket, sjølv om eg nå, mot min vilje, sitt å skriv det. Dette er ein meining eg trur eg har til felles med fleire. Men det at Are Kalvø bare skriv på nynorsk forandrar ikkje det faktum at eg har veldig lyst å lese ein, eller kanskje fleire av han sine bøkar.
Men ein ''superman'' er han ikkje. Under førestellinga spilte han mykje på dette ''nynorskhatet'' som er blant elevar. Eg så det slik at han prøvde å få elevar til å tenkje seg om ein gang til. Og gjennom sjølvironi og humor, prøve å få oss til å like nynorsk. Dette fungerte iallfall dårleg på meg. Så det skal nok meir til enn ein førestelling av Are Kalvø, (terningkast 5), til for å konvertere meg til nynorsken.

Jan Erik Vold

Vi ble satt i grupper og tilldelt en lyriker vi skulle finne ut litt om, og presentere for resten av klassen. Gruppen jeg jobbet i var så heldige å få tildelt oppgaven om mannen bak "Kulturuke" og "Tale for loffen", Ja, selveste Jan Erik Vold.

Jan Erik er en norsk lyriker, oversetter, formidler og litteraturskribent. Han har preget norsk lyrikk i mange år. Spessielt er han kjent for sin fornying av poesien. Han er opptatt av å gjøre alt litt enklere og lettere forståelig, noe han tror vil gjøre folk mer interresert og engastert når de hører poesi og lyrikk. Jan Erik Vold har også vært stor motstander av "jeg" formen i poesien.

Jeg likte godt å jobbe på den måten vi jobbet på. Det gjorde at vi var korte og konkrete i besvarelsen vår, og det ble ikke så innviklet og tamt som det kunne blitt med en 30 minutters fremføring. Eneste problemet var å få med seg alt de andre gruppene hadde om, men navnene på lyrikerne tror jeg de flerte klarte å få med seg, så da har vi ihvertfall hørt om dem.

Mannen som elsket Yngve

Mannen som elsket Yngve er en film som er regissert av Stian Kristiansen. Den ble spilt inn i 2007 og hadde premiere i 2008. Filmen er basert på romanen ved samme navn, skrevet av Tore Rendberg.

Filmen handler om tennåringsgutten Jarle, som lever et ganske perfekt liv. Han har skolens fineste jente som kjæreste, en fantastisk bestevenn og han er vokalist i punkbandet Mattias Rust Band. Alt går veien for Jarle, helt til en ny gutt ved navn Yngve dukker opp i klassen. Jarle blir betatt ved første stund, og tilbringer mer og mer tid med Yngve, til tross for at de er helt forskjellige. Jarle svikter både familie,venner og kjæreste til fordel for Yngve og ender til slutt opp ganske ensom.

Jeg synes dette var en ganske rar film. Og den fikk meg til å undre på om dette var noe som faktisk kunne skjedd på ordentlig. Filmen var morsom til tider, mest på starten, men jeg synes avsluttningen ble litt mye. Etter filmen satt jeg igjen med en litt blandet følelse. Men jeg synes filmen er verdt å se, hvis du er nysjerrig.